Blackburn slo tilbake etter ydmykelsen på Britannia.

Kampen var hauset opp ganske mye, det sto mye på spill ble det hevdet. Noen snakket om være eller ikke være i Premier League.
Hvis resultatet er et tegn på hvilken divisjon Blackburn spiller i neste år, er svaret "den øverste".

Og resultatet var rettferdig nok, hjemmelaget var best. Seieren kunne også ha vært større, men det er klart det var nervøst. 1-0 er ingen trygg ledelse.

Noe av grunnen til at det ikke ble flere mål er at begge lags målvakter tok fram sitt beste. Jan Vennegoor of Hesselink kunne utliknet, men Robinson vartet opp med en strålende refleks på kloss hold etter en halvtime spilt. I andre omgang var det gjestenes sisteskanse, Myhill, som blokkerte en sitter fra Givet. Like før kunne Emerton ha drept kampen, men heller ikke han kunne overliste Myhill.

Men det var avsluttningen - som egentlig ikke burde ha vært en sjanse en gang - fra Martin Olsson som ble den avgjørende. Den kom allerede etter et kvarter da svensken fosset inn i feltet fra venstre kant, lykkes - med press og i stor fart - å kontrollere ballen, før han i steget avsluttet fra død vinkel.
En håpløs mulighet gikk inn i favør av laget som den siste tiden har blitt kritisert for å ikke sette sjansene sine.

Som sagt var resultatet rettferdig. Men kritiske røster vil si at Hull var preget av å spille i undertall. Boatengs overfall på Gamst i det 40. minutt kvalifiserte til marsjordre. Men lag har i mange tilfeller spilt godt i undertall før, ja til og med vunnet. Ikke i kveld. Det var Blackburn som skapte sjansene, hadde spillet og kontrollen.

BRSCN ser med glede fram til å rapportere sjefens kommentarer, stay tuned og gratulerer med 3 poeng!



Kalinic la ned stor innsats.